Forbudet blir stående. Naboen kan fortsatt låne deg folk.
Regjeringen varsler stø kurs for innleieforbudet i bygg. Samtidig viser en fersk Fafo-undersøkelse at bedriftene har økt innleien fra andre produksjonsbedrifter. Her er forskjellen, og hvorfor den betyr noe for deg.

Under Arendalsuka denne uka var innleiereglene i byggenæringen tema igjen. Beskjeden fra regjeringen var tydelig: forbudet blir stående, og det ligger ikke an til endringer med det første. Siden 2023 har det vært forbudt å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak til bygningsarbeid i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold.
Meningene er delte. Arbeidsgiversiden mener det finnes langt mindre inngripende virkemidler enn et forbud, flere av de store entreprenørene er skuffet over at døren lukkes, og de etterlyser en plan for hvordan et forbud som kalles midlertidig eventuelt skal oppheves. Fagbevegelsen vil på sin side beholde regelverket som det er, og vil se det virke i en mer normal markedssituasjon enn de siste årenes lavkonjunktur.
Vi skal ikke ta side i den debatten. Men det ligger ett funn i den ferske Fafo-undersøkelsen som er verdt å stoppe opp ved: samtidig som bruken av bemanningsforetak falt kraftig, økte bedriftene bruken av underentreprenører og innleie fra andre produksjonsbedrifter.
Med andre ord: behovet forsvant ikke. Det flyttet seg.
Å låne folk av en annen fagbedrift er ikke det samme som å ringe et byrå
Forbudet gjelder innleie fra bemanningsforetak. Å leie inn fra en annen produksjonsbedrift, altså en bedrift som driver med det samme faget som deg og som ikke har utleie som formål, følger et annet spor i loven: arbeidsmiljøloven § 14-13. Kort fortalt:
- Den innleide må være fast ansatt hos utleieren.
- Utleien må skje innenfor de samme fagområdene som utleieren selv driver i, og ikke mer enn halvparten av de fast ansatte kan være leid ut.
- Innleien skal drøftes med tillitsvalgte før beslutningen tas.
- Går innleien over 10 prosent av de ansatte (minst tre personer), eller varer den mer enn ett år, kreves skriftlig avtale med tillitsvalgte. Innenfor samme konsern gjelder ikke det avtalekravet.
Dette er altså ingen bakvei rundt forbudet. Det er en egen ordning med egne vilkår, og den passer på det bransjen faktisk sliter med: at én bedrift har for mye å gjøre i en periode, mens en annen har for lite.
Og for ordens skyld: dette er ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid med tillitsvalgte og egen juridisk rådgiver før dere setter i gang.
Det er dette RessursPro er
RessursPro er ikke et bemanningsforetak. Vi ansetter ingen, og vi leier ikke ut noen. Vi er en markedsplass der fagbedrifter med ledig kapasitet finner fagbedrifter som mangler folk, og vi tar et formidlingshonorar per booking, ikke et påslag på timeprisen. Fagarbeideren blir værende fast ansatt der han eller hun allerede er, og går på en tidsavgrenset jobb hos en annen bedrift i samme fag.
Bedriftene hos oss er verifisert på organisasjonsnummer, avtalen signeres i plattformen, og timer og priser blir dokumentert underveis. Da har dere papirene i orden den dagen noen spør.
Uansett hva som skjer med regelverket
Ett poeng fra debatten er verdt å ta med seg: spørsmålet bør avklares før aktiviteten i byggenæringen tar seg opp igjen, ikke etterpå. Vi tror uansett ikke svaret er å sitte og vente på politikken. Enten forbudet blir stående eller mykes opp, går det dyktige fagfolk på tomgang i én bedrift mens en annen i samme by må takke nei til jobber. Det er sløsing under ethvert regelverk.
Er dere i forbudssonen og lurer på hvordan dere dekker toppene uten å bryte reglene? Ta kontakt, så viser vi hvordan det ser ut i praksis.
Kilder: Byggeindustrien 11. august 2026, og Fafos undersøkelse om innleie i byggenæringen.